En ung kvinne kontaktet oss etter at hun mistet samboeren sin brått. Hun var bare 39 år gammel og paret hadde en liten sønn sammen. Kort tid etter dødsfallet fikk hun råd om å velge uskifte, slik at hun kunne utsette arveoppgjøret og beholde boet samlet inntil videre. For mange i hennes situasjon ville dette fremstått som det trygge valget, men for kunden vår ville dette vært en svært uheldig løsning

Det viste seg nemlig at kunden vår var enearving etter samboeren sin og det var dermed ingen arv å dele med andre arvinger. Det var derfor åpenbart at hun burde velge privat skifte.

Hadde hun valgt uskifte, ville uskifteboet over tid ha vokst, både med lønnen hun tjente, lånet hun nedbetalte, og med den betydelige livsforsikringen som hun mottok etter dødsfallet. Den dagen uskifteboet mest sannsynlig måtte ha blitt avsluttet, ville hun bli nødt til å dele hele den økte verdien med sønnen sin. Ettersom sønnen var mindreårig ville hans arv ha blitt forvaltet av statsforvalteren, og pengene ville ikke vært tilgjengelige for ham i barndommen uansett.

Selv om pengene til syvende og sist skulle tilfalle sønnen, var det aller viktigste for henne å beholde råderetten over dem på nåværende tidspunkt, slik at hun hadde mest mulig økonomisk frihet mens sønnen hennes fremdeles var et barn.

Etter å ha kommet i kontakt med juristene i Epilog fikk hun hjelp til å velge privat skifte i stedet, og hun fikk den råderetten hun ønsket over sin egen økonomi fra dag én.